Ny dag og ny by å besøke.

Men først må dyret luftes og da blir det på dog walk’en inne på campingplassen – den er kort og grei.

Whitby er destinasjonen i dag og bussen som stopper utenfor campingen tar 50 minutter.

Vi er jo så barnslig at vi synes det er gøy å sitte i øverste etasje. Men det fikk vi angre på. Det var til tider en helt forferdelig vei, svinger så bussen svaiet og oppoverbakker og nedoverbakker så bratte at fet var rene berg-og-dal banen. Vi var redd Albert skulle bli buss-syk så vi satte han ned på gulvet så han ikke skulle spy i vesken ! Men det gikk bra. Vi hadde halvveis diskutert å kjøre hit med bobilen men vi var litt usikker på hvordan det var med parkering og bestemte oss for buss og det var vi glad for nå – men bestemte oss for å sitte i underetasjen på hjemveien og det gjorde vi og det var mye behageligere.

Så var vi klar for byvandring i Whitby og vi var ikke de eneste. Det var omtrent som Bryggen i Bergen når det er 4 cruisebåter inne.

Som sagt, mye folk og halvparten av dem hadde hund.

For første gang i sitt liv traff Albert en hund som var akkurat lik ham selv – og da dette til og med var en tispe med løpetid ble han jo helt i fyr og flamme.

Oppå fjellet over byen ligger ruinene av et kloster som visstnok Dracula skal ha bodd i.

For å komme dit må du gå 199 trappetrinn. Vår unnskyldning var at det var for langt å bære Albert så vi gikk på kafe i stedet ! (Typisk)

Veldig hundevennlig kafe – kaffe til oss og kjeks til Albert (som han ikke ville ha)

Men ellers er han en SÅÅÅÅ flink kafe/pub hund. Ligger på teppet sitt under bordet.

Så var det ut å trakke rundt i byen og titte litt i alle turistbutikkene.

Vi endte opp med å kjøpe noen bordbrikker med motiv fra Yorkshire laget av en kunstner som selv solgte varene sine i butikken.

Albert mente vi heller skulle kjøpe denne karen her men det hadde vi ikke plass til.

Ble jo sulten av all denne byvandringen så nå var det på tide å finne en ny kafe.

Alle andre som kommer til Whitby spiser fish and chips men vi ble fristet til å spise pasties fra Cornwall !

Vel hjemme var det bare en kort pause før vi måtte avgårde til puben for å se England – Argentina. Der var vi igjen sammen med ex-bergenserne Anne og Stewart og vi diskuterte hvor overrasket vi var over manglende entusiasme. Det var mange ledige bord og ikke noe halleluja stemning akkurat. Og resultatet var jo heller ikke noe å rope hurra for.