Første dagen her var vi sliten etter kjøreturen så da gikk vi ikke lenger enn til puben (rett utenfor porten) og dogwalken (også rett utenfor porten)

Det er så tilrettelagt for hundehold i England. Her er en liten parkeringsplass hvor de som ikke er campinggjester kan parkere og gå tur med hunden.

Bare du er smal nok er det bare å tråkke i veg. Regner med at om vinteren får hundene løpe løs her.

Men det blir bredere etterhvert heldigvis. Kommer du litt lenger ut (der gikk ikke vi i dag) kommer du over på kyststien – eller som det heter her: «The King Charles III England Coast Path» som på disse kanter går fra Humber elven og til Skottland. Den ble komplett rundt hele England nå i juni og ble offisielt åpnet av kongen himself.

Da det nærmet seg norsk middagstid gikk vi på puben for å spise middag.

Her har de noe som heter Carvery – det er en buffet hvor kokken skjærer opp kjøttstykket og så forsyner du deg selv med poteter og grønnsaker.

Vi valgte det som het «small plate» – Mona tenkte hun ville ha litt dessert også. Men nå er det ny lov i England hvor restauranter må skrive hvor mange kalorier det er i rettene.

Så da ble det ingen Sticky Toffee Pudding likevel.

Om kvelden var det Ray som skulle på dogwalken og tok fine bilder men uten at Albert var med men det var han.

Rart å tenke på at på andre siden av sjøen er Norge…..

Neste dag våknet vi igjen til søte kaniner som gresset utenfor soveromsvinduet til Albert så vi fant ut at det var best å ta oss en bytur.

Bussen stopper heldigvis utenfor porten men den går bare en gang i timen. I dag var den i tillegg en halv time forsinket og så full at vi måtte stå selv om det var en dobbeldekker.

SÅ – før vi kommet til sentrum måtte vi ut av bussen og gå fordi veien var sperret pga asfalt arbeid.

Heldigvis var det ikke så langt å gå til Peasholm Park som vi hadde tenkt å besøke uansett. Dette er en viktoriansk park med kina som tema.

Men det var ikke kina-mat de hadde på kafeen akkurat. Det var scones med syltetøy og clotted cream – noe vi hadde forventet å bli servert i Devon.

Et stykke til å gå inn til sentrum så vi måtte ta en liten pustepause.

Vel inne ble vi møtt av denne formidable damen. Her var kjekt å sitte for det var rett over gaten fra M&S. Først gikk Ray inn og fikk seg en ny skjorte og så gikk Mona inn og kjøpte mat.

Vanligvis pleier Mona og Ray å spise på M&S kafeen men nå som vi hadde Albert på slep var ikke det mulig men vi så jo at vi hadde truffet målgruppen.

Denne gangen ble det picnic i parken under oppsyn av dronning Victoria før vi fortsatte ned til stranden som ligger på et lavere nivå.

Ned dit kan du ta en «Fløibane» som går horisontalt ned. Vi valgte å gå ned.

Ikke mange som badet i dag, det blåser ganske friskt. Vi ble ikke så lenge der og plutselig traff vi naboene våre fra campingen som var på vei hjem. Litt utrolig egentlig. Stewart Gore er engelsk men har bodd 37 år i Bergen ! Flyttet tilbake til England da han ble pensjonist. Så nå går det litt på sånn engelsk og norsk.

Så ble det «Fløibanen» opp igjen til øvre del av byen der bussen vår går fra.

https://www.facebook.com/reel/1993887171290742/?fs=e&s=TIeQ9V&fs=e&fs=e

Albert var dautrøtt av alle inntrykkene så jeg tror han syntes det var litt kjekt å sitte i den nye bærevesken sin.

Om kvelden var vi med Stewart og Anne på puben og så Spania slå Frankrike i semifinalen. Viva Espania i dag – hva blir det i morgen mon tro ?