Veien blir til mens du går. Vi hadde planlagt å dra til Ostende i dag og ta fergen til Dover på mandag og være der et par dager for shopping osv.

MEN så sjekket vi med fru Yr og det skal bli 32 grader i Canterbury på mandag. Så da var det om å gjøre å komme over kanalen i dag.

Så da var det bare å si farvel til diker og vindmøller i en fart. Forholdsvis lite trafikk i dag, få trailere men desto flere personbiler.

Holland er jo fort unnagjort og da sto Belgia for tur. Da vi først startet ut i bobilverden for 17 år siden var veiene i Belgia et mareritt, det var som å kjøre på vaskebrett. Men nå er de fine de også så eneste vi kvir oss til der er tunnellen i Antwerpen. Men selv det gikk greit i dag.

Da vi var kommet en time fra Calais bestilte vi fergebillett for da hadde vi liksom peiling på hvilken avgang vi kunne sikte oss inn på. Kom frem 2 timer før avreise og trodde det var god tid.

Albert fikk egen «goodie-bag» hos DFDS damen men ombord i båten får han ikke komme, alle hunder må ligge i bilen. Det kan være litt skremmende da det hender at bil-alarmene går av når båten rister.

Etter innsjekking sto vi altså i en time i kø uten helt å forstå hvorfor – helt til vi så skiltet over boden: «Border Control».

Det er de nye reglene med elektronisk visa inn til England som skaper kaos i passkontrollen rundt omkring. Men hvorfor det skulle gå så tregt her forsto vi ikke for 80 % av de som sto i køen her var briter og de skal vel ikke saumfares for å komme hjem fra utlandet ?

Nydelig vær og skinnende smul sjø. Da koste selv Mona seg.

Fin ny båt men det såkalte sol-dekket var akterut og bitte lite og full av nikotinslaver så der orket vi ikke stå.

Men vi småpratet litt med en trivelig kar som sikkert ikke hadde løst billett.

Så kjørte vi i land i Dover og da er det alltid rake veien opp til Park and Ride utenfor Canterbury, en snau halvtime på en grei og ukomplisert vei, trenger liksom litt innkjøring når du skal bli venstrevridd sjåfør.

Ankom kl. 9 og hadde et forferdelig dilemma foran oss: Skulle vi risikere å gå bort i veien på den fine puben vi har vært mange ganger før og risikere at de ikke viste fotballkampen Norge-Brasil på storskjerm – eller skulle vi bli i vognen ?

Det ble fotballkamp i vognen og hjemmelaget chili con carne fra Morvik mens vi satt der og skrek når Norge fikk mål ! Naboene hørte oss sikkert, men de forsto vel hvorfor når de så vi hadde norske skilter.