I går satte jeg det franske ordet «Merde»( banning)som overskrift på dagen – men det ordet skulle jeg spart til i dag. Men mer om det senere.

Dagen begynte med en særdeles tåkefylt tur langs elven Saone. Den renner ned til Lyon og renner sammen med elven Rhone som beholder navnet sitt. Her er jo da det berømte vindistriktet Cotes du Rhone ligger. Men det var nok ikke vinranker vi kom til å se idag.
Da vi kom oss på veien sånn i 9 tiden var solen kommet fram og tåken forsvant. Byen Villefranche ligger like nord for Lyon. Derfra går veien rett sydover på Autoroute du Soleil til Montpellier og Middelhavet.

Men ingen solrute i dag nei. Rett syd for Lyon var motorveien stengt og vi ble omdirigert på vanlig landevei til St. Etienne vestover i landet. Derfra kan du da kjøre tilbake i en stor bue og komme til Middelhavet på den måten.

Så nå fikk vi se landskap og landsbyer i deler av Frankrike hvor vi aldri hadde vært før. Mange som er på bobiltur foretrekker disse veiene for da får de sett mye mer men da skal du jammen ha tålmodighet. Det er jo stort sett slike veier vi kjører på hjemme, men da skal vi som regel ikke så veldig langt. Det var veldig kupert terreng mange steder og mange svinger opp og ned av høydedrag. En gang var vi oppe på 882 m høyde og det var her dagens drama skjedde. Vi hadde stoppet for en tissepause for hele gjengen og da vi skulle åpne do kassetten vår var der blitt et vakum pga høyden og det smalt i hendelen når vi skulle åpne. Og klarte ikke å åpne den skikkelig.

Nå må vi bruke offentlige vei-do slik som vanlige bilturister og det er KRISE. En av fordelen med bobil er jo at du kan spise når du vil og gå på do når du vil. Vi er mildt sagt fortvilet. Så da hjalp det ikke så veldig mye at solen skinner og vi kunne ta fram solbriller og t-skjorte. Og dorull må du ha med deg.

Men etter uendelige timer timer på denne landeveien som heter N88 kom vi endelig tilbake til motorveien – peage-vei og fine veier.

Var spesielt imponert over denne fantastiske viadukten. Sånne skulle vi hatt i Norge.

Deilig å se Barcelona på veiskiltet. Men så langt kommer vi nok ikke i dag. Etter å ha vært på veien i 9 timer sier vi takk og farvel og tar inn på en campingplass like ved Perpignan. Her på Camping International du Roussilon er det sanitæranlegg med do – men du må fremdeles ha med egen dorull ! Hva er det med disse franskmennene ?

Nødproviant til middag i dag. Fransk baguette og norsk fenalår. Og en kyllinbaguette fra lokalt bakeri. Tidlig seng i dag.

Villefranche-sur-Saone – Perpignan: 561 km