«Fram paa Vetteren stundom han tenkte; Giv eg var i et varmare Land ! Men naar Vaarsol i Bakkane blenkte, fekk han hug til sin heimlege strand.»

Vel, etter 6 uker ved en spansk strand er det på tide å tenkte på returen hjem. Tenk 6 uker – vi synes tiden har gått utrolig fort men nå føler vi tiden er inne for å bevege på oss igjen og turen går nordover ja.

Siste uken på Bonterra var stort sett som de foregående. Stort sett pent vær og 2 dager var det så varmt at vi måtte finne frem vår Silverscreen (som egentlig er beregnet på å kjøle ned hunder) og sitte oss under den.

Ellers var det tur på kafe og tur til Voramar for sundowner . (Klikk på små bilder så blir de større)

Vi har ofte lurt på hvorfor dette skiltet står ved stranden. Vi trodde kanskje det betød Forbudt for Sykler, men det var jo alltid mange som sykler på promenaden så vi skjønte det ikke helt. Vel, helt til siste gang vi var på Voramar for forfriskninger, for da sto nemlig lokalpolitiet på promenaden og kommanderte folk av syklene sine. Vi så ikke at noe fikk bot, men ifølge en spansk jente vi snakket med gjorde de det for noen dager siden. En hundeeier fikk også beskjed om å få bikkjen opp fra stranden. Det er jo kjekt å se at noen sørger for at regler blir overholdt.

Men mor sin sykkel blir brukt på promenaden – den blir da trillet – kan vel egentlig si at den fungerer som en «barnevogn» – og det er tillatt – enn så lenge.

Mona synes hun har vært flink å lage middag også, har hatt kyllinggryte og flere middager med sjøabbor med brokkoli-ris – men siste kvelden spiste vi i Bonterra-restauranten. 3 retters middag (uten drikke) koster nå 15,90 euro. Tenk da vi kom her første gang var det 10 euro inkl. en flaske med vin !

HASTA LA VISTA BENICASSIM !