Ofte når vi sitter hjemme i Morvik og det regner slik at Albert nekter å gå ut pleier vi å si til ham: nå skulle vi sittet på terrassen på hotel Voramar i Benicassim og kost oss. Og i dag gjorde vi det – for første gang på denne turen.

Vi går langs stranden slik at Albert kan få løpe litt i langline. Sikkert sunt å løpe i sand istedet for asfalt hele tiden, dvs her i Spania er det jo glasserte fliser på fortauene.

Liten hund og stor strand. Av og til kommer det små hunder som Albert kan leke med, andre ganger er det bare bølgene han kan leke med.

Det er så fint på Voramar, sånn nostalgisk fint gammelt hotell. Mona evakuerte ned der for noen år siden en natt det var meldt storm og det var hvite duker til frokost. En liten opplevelse var det.

Men i dag, og på de aller fleste dager, holder det lenge med et glass rosévin på terrassen. Og Albert i sin nye «kosepose» og Mona i ny genser, ferdigstrikket nå i ettermiddag.