Som sagt har vi i tidligere år fått kjøpe gassflaske både her i Bonterra og også i Calpe når vi har vært der. Men det er det altså slutt på. Nå må du skrive kontrakt med et av gass firmaene før du får flaske. Og ingen har kunnet gi oss noen opplysninger om hvor det kunne gjøres annet enn « du får høre på bensinstasjonene».

Så da var det bare å løsrive Tyttebæret fra tomten og sjøsikre inventaret og ta landeveien fatt mot nærmeste store by som er Castellon.

Forbi alle appelsintrærne og så følge epledamen rundt på alle bensinstasjoner underveis. Først var vi på to Cepsa stasjoner men der var det blankt nei. Så kom vi til en Repsol og der hadde de gass på tanken så vi tenkte vi kunne jo fylle opp vår innebygde tank. Men her i Spania må du ha en spesiell adapter – og det hadde ikke vi – hadde alle de 3 andre som brukes i Europa men lite hjalp jo det. Vi kjørte så til 2 Repsol stasjoner med samme resultat, inkludert en midt i sentrum av Castellon og da ble Mona litt på tuppa. Var glad det ikke var hun som kjørte.

På vei ut var vi så heldig å treffe de demonstrerende bøndene også. Her var det ikke traktorer som sperret veien men vanlige biler med svære spanske flagg ut av vinduene som kjørte i 20 km/t. (På motorveien) – med politieskorte, og så var vi og alle de andre bilene i endeløs kø bak dem.

Nå begynte frustrasjonen å gjøre seg gjeldende, og med lavt blodsukker i tillegg fant vi ut vi trengte en pause og også handle litt, så vi havnet på et spansk Carrefour som vi har vært på før.

På tide syntes Albert, kjøre rundt i bil i timesvis. Nei litt gress og et tre var akkurat det han trengte nå.

Mens vi måtte ha mat og ble fristet over evne over en KFC på parkeringsplassen. Må være 30 år siden vi kjøpte noe der, men er du desperat så er du desperat. Og så delte vi med hundene så da ble nå de fornøyd i alle fall. Så får vi andre heller gulpe frityrolje resten av dagen.

Mona meldte seg frivillig til å gå på Carrefour og det tok jo sin tid, dette var en slik mega-store. Av alle ting var det viktigste hun fant her en kjempepakke med «Markies» til hundene, det har de ikke i de lokale butikkene her.

Så var det bare å gi seg på hjemtur og stoppe ved en Repsol i utkanten av Benicassim og forhøre oss der. OG UNDER OVER ALLE UNDER: her fikk vi skrive kontrakt, vise frem passet og fikk oss en spansk propanflaske. Det var også litt flaks for på to av stasjonene hadde de bare butan som ikke vi kan bruke.

Ble litt i ekstase der ja. Så nå kan vi bruke denne mens vi er i Spania og så levere inn på en bensinstasjon før vi forlater landet og få pengene tilbake. Så nå kan vi fyre så mye vi vil, men faktisk har vi ikke hatt behov de 2 siste dagene, det har vært så mildt, enda det har vært overskyet og faktisk en regnbyge i ny og ne. Litt deilig egentlig, bli kvitt støvet på veiene, bikkjene blir liksom litt klisset i pelsen av det. Så de har bare godt av det. Men nå er de ikke trygg for vi kjøpte hundeshampo på Carrefour og her på Bonterra er det faktisk 2 hundedusjer. Skummelt, synes Albert.