Det hyggeligste med februar har for oss vært været. Ellers har vi for det meste vært syk og/eller skadet.
Vi hadde egentlig bare en 3-4 dager med overskyet vær så da gikk det greit å få Alberten utendørs igjen. Mona har syk fot fremdeles så Ray måtte seg av all «turingen». Da er det kjekt å sykle ned til stranden å la Albert løpe der.
Ellers har vi svært late morgener. Dyrene elsker å ligge på sengen å følge med hva som foregår i nabolaget. Vi har slike sotete vinduer hvor vi kan se ut men ingen kan se inn.
Og så er det mye kos med mor i solveggen. Den forstuede tåen begynner å komme seg men betennelsen i akillessen trekker i langdrag.
Så av og til blir hun møkka lei og humper seg ut i byen for et aldri så lite kafebesøk.
Var også i stand til å sykle ned til Hotel Voramar for en lengre planlagt Valentinesday lunch med Pearl og John. Faktisk første gang vi har spist innendørs der. Sitter ellers alltid på terrassen. Men selv om vi satt inne var det forholdsvis kaldt og Ray klarte å bli iskald.
Neste dag (onsdag) begynte han å hoste og siden gikk det nedover med ham dag for dag. Lørdag og søndag var han sengeliggende og heldigvis var Mona da kommet seg på beina igjen så hun kunne ta seg av hundene. Det er jo alltid vår store skrekk at vi skal bli syk begge to og ikke klare å ta oss av hundene. Men nå var det vaktskifte i kennelen enn så lenge.
Møte på strandpromenaden. Pearl er reist tilbake til Sheffield så nå er John alene igjen. Og nå er det Mona og Albert som går på stranden.
Mandag bar det avgårde i taxi for Ray til det lokale legesenteret. Legedamen snakket ikke engelsk men etter at han hadde hostet godt stilte hun diagnosen Bronkitt. Kom hjem med resept på Antibiotika, Prenisolon, Ventoline og slimløsende som Mona måtte dra på apoteket å kjøpe. Selve legekonsultasjonen var gratis og medisinene hadde egenandel på 50% så bedre «deal» her enn hjemme.
Ray har bestilt 2 bøker som han venter på så vi følger med på post—tavlen utenfor resepsjonen – og måtte smile litt her forleden da vi så at en av vennene til Miss Sophie ferierer her nede !
Onsdag var Ray blitt så frisk at han ville ha bacon til frokost – med god kjøkkenhjelp fra Maggie og Albert. Så da måtte man kunne si han var sånn noenlunde tilbake til normalen og det var bra for nå hadde han naturligvis smittet Mona så nå var det hennes tur å bli delvis sengeliggende. Men så syk som Ray hadde vært ble hun aldri. Men man blir svært sliten av å hoste døgnet rundt.
Fredag ville han også plutselig ha alkohol så da må man vel få erklære seg frisk etter 10 dager med bronkitt. Så det ble nå feiret litt med sjøabbor og tysk hvitvin på terrassen.
John og «småpikene» stikker innom med jevne mellomrom. Og nå er vi tilbake til korona-tilstandene – sitter utendørs med social distancing – vil jo ikke bli smittet av oss to må vite.Søndag var endelig Mona så bra at hun kunne gå på restaurant uten å skremme livet av de andre gjestene med hosten sin så da gikk vi på en restaurant som vi har snakket om lenge – den heter Del Bierzo y Galicia og synes alltid full av folk, både turister og spanjoler. Synes alltid det er betryggende å gå på restauranter som lokalbefolkningen bruker. Mona hadde sin sedvanlige sjøabbor og Ray slo til med kanin i hvitløk. Og rosinen i pølsen var at de hadde rugbykampen Frankrike-Skottland på storskjerm. Det hadde vi ingen ide om.
Vel, da er februar kommet til sin ende og det er også vårt opphold på Bonterra for denne gangen. 68 dager har vi vært her. 65 dager med sol og 3 dager med regn. Håper ikke det blir omvendt når vi kommer hjem til Bergen !
Days of Wine and Woofers 
Legg igjen en kommentar