For oss «voksne» (Mona,Ray og Maggie) er det nå ikke så farlig. Kryssord, strikketøy og lydbøker går nå like greit inne som ute. Men Albert minstemann synes innelivet kan bli vel kjedelig. Men UT vil han nå IKKE ! Enda han har fått ny regnfrakk og alt. I dag måtte Ray BÆRE ham ut fra campingen så han kunne gjøre sitt fornødende og så BÆRE ham tilbake hjem igjen.

Så nå får han nå bare være inne og drømme om dagene da han kunne ligge i «vindfanget» og slumre i solskinnet.

Eller moro på stranden med tante Maggie og andre hunder.

For å avslutte med aperitif på fornemme terrassen på hotel Voramar. Det var vi nå bare en gang forrige uke. Mona sliter fremdeles med mobilitet. Den forstuede tåen begynner å komme seg men som ikke det var nok har hun nå fått betennelse i akillesen. Så etter å ha syklet til Voramar og gått på stranden hadde hun vondt i flere dager etterpå. Skulle tydligvis ikke erklært seg frittgående etter så kort tid. Så da ble det flere dager i stol på terrassen. Heldigvis hadde vi nydelig vær, var faktisk i shorts og måtte ta ut markisen for det ble for varmt å være i solen !

Hei og hå – greit med felleslunsj i solskinnet. Men det var i går – i dag er det regn. Så får vi håpe det snart snur. Når det er fint vær er vi sjelden på YR men nå når det regner er vi inne omtrent hver time for å sjekke om noe er forandret siden sist ! Må jo leve i håpet må vite.