Det ble jo sent i går kveld så da ble det jo sent i dag morges igjen. I tillegg hadde Mona dusjedag og det tar jo litt tid når du først må kle på deg for å gå over til sanitærbygget og så av igjen med alle klærne før du kan dusje og ta dem på igjen. Vi har tidligere reist med frottekåper i bilen til dette bruk men det er det ikke plass til i denne lille bilen. Noe måtte ofres og det ble badekåpe. Men vi har jo god tid. 2,5 times kjøring har vi planlagt i dag.
Været var mer tilbake til den overskyete normalen i dag men dyret koste seg utenfor mens vi støvsugde og vasket opp. Men så var det ingen bønn og inn i bilen for å ta landeveien fatt. Ned vestkysten i dag.
Mange rette strekninger. Og et fenomen vi har sett mye i det siste; rader av tiriltunge som vokser langs veien. Ser nesten ut som landingslys på flyplassen. Det er jo flybase her på Andøya men vi har ikke sett noen fly men mye militært lytteutstyr eller hva det er og skilt med «fotografering forbudt» – men det hadde de glemt å skilte på denne:
Det som er så kjekt, her i denne delen av Nordnorge i alle fall, (tror jeg har nevnt det før) er at det bor folk alle steder. Små fiskevær og grender. Selvfølgelig ser vi en del tomme hus men hovedinntrykket er at her bor det folk.
Sauer tusler i vegen, et under at de ikke blir påkjørt. Det blir stadig varslet om reinsdyr men vi har ikke sett noen ennå.
Så bærer det over broen til «fastlandet» og vi har lagt Andøya bak oss. Nå setter vi kursen for Stokmarknes.
Vi fikk opp en feilmelding på bilen i dag. Heldigvis var vi akkurat utenfor Sortland og der kunne en hyggelig kar på Vesterålen bil (som er Fiat Professional forhandler) berolige oss med at det var en filleting som kunne ventes med til slutten av sesongen. Så da så vi fram til en hyggelig liten St.Hans feiring på en camperstop like ved Storkmarknes. Det var overskyet men 17 grader (luksus) Men slik skulle det ikke bli.
Her var det nemlig montert hauker eller hva det skal forestille for å holde måsene borte fra bobilene. Og Maggie klikket jo fullstendig. Vi trodde sparkesykler var gale men nå var hun helt rabiat. Knurret og bjeffet hysterisk. Ray tok ned dragen og knøt den fast i en gren på bakken men da kom naboen og protesterte. Så vi måtte putte henne inn i vognen og sette opp grind i døren. Men hun kunne fremdeles se den. Etterhvert ble det så kaldt at vi måtte trekke inn uansett. Og så måtte vi gjøre slik som tyskerne: trekke ned alle persiennene. For en aften. Men uansett var det nå fotballkamp, Portugal og Frankrike i kveld – spennende kamp selv om det endte uavgjort. Og middagen var en fulltreffer: Isgalte – også kallt Havmus rykende fersk fra landhandelen på Normela og ferdig potetmos fra Coop (den er faktisk veldig god) og god drikke til. Så vi sovnet nå lykkelig i kveld også.
Days of Wine and Woofers 
Legg igjen en kommentar