Her er vi på plass og klippen sees i bakgrunnen. Det er vel en 10 minutter å gå bort til grenseovergangen. 

Og utsikten andre veien er det jo heller ikke noe å si på. 

Det var relativt kjølig og litt skyet så vi fant ut det var greiest å la hundene bli igjen i bilen. Så vi trakk for persiennene og satte på radioen og ga dem beskjed om å «passe huset» slik de er vant med hjemmenifra. 

Så spaserte vi bort til grensen der vi måtte vise passene våre, ikke mange steder i Europa du må gjøre det nei. Så valgte vi å ta bussen til sentrum for å spare beina. 

Alle på vår alder husker hvor de var den kvelden president Kennedy ble skutt – også Ray – og han var her – på pub i Gibraltar med marinen. Så i dag – på sin 75 års dag måtte vi innom en pub for å gjenoppfriske minnene om det besøket.

Pint of bitter må man jo ha og så hadde vi en Cornish pastie med chips til lunsj, men det var en skuffelse, mye deig og lite fyll. Sånn er det vel på turiststeder – 95 % av gjestene er der vel bare denne ene gangen. 

Mange engelske «High Street» butikker her, inkludert Rays favoritt M&S, men også den var en skuffelse, særdeles lite utvalg. Mona fant ingenting av interesse men Ray kjøpte nå en skjorte som erstatning for den han har på seg her som snart er i filler (også M&S). 

Siste stopp før vi returnerte var et stort Morrisons supermarked. Men også her ble vi skuffet. Alle hyllene med ferskvarer var tomme ! Fikk aldri rede på om det er slik hver mandag eller om det er Corona-virus hamstring som er på gang. Så vi endte opp med litt ost og kjeks vi kunne ha om kvelden . 

Nydelig solnedgang som lover bra for morgendagen. Og har du hverken bobil eller yacht kan du leie en husbåt, ferdig med sykkel parkert utenfor.