I dag var det ”Gundogs” dagen og vi MÅTTE jo bare tilbake
inn på utstillingen for å få en dose med welsh springers. 

I tillegg var det
litt hundeutstyr som måtte kjøpes bl.a. en flott ny utstillingsline i lær til
halv pris av hva det koster hjemme hvis du i det hele tatt får fatt i det.

Så vi satt og så hannhundbedømmelsen av welshene. John
Thirwell var der med en flott  hanne så vi regnet med resultatet var
gitt så vi droppet tispene til fordel for å komme oss litt tidlig av gårde,
hadde lyst å være litt på det neste stedet vi skal til,  Chew Valley Caravan Park i den lille
landsbyen Bishop  Sutton som ligger
7 miles utenfor Bristol.

Etter en del smale svingete veier vi egentlig trodde vi
hadde enerett på på vestlandet kom vi frem til dette 5 stjerners vidunderet. Og
kontrastene kunne ikke vært større. Fra et jorde til  en campingplass kun for voksne  hvor alt  er så  velstelt og STILLE at det er helt
påfallende – det var nesten som om vi ikke turde snakke høyt når vi satt
utenfor på terrassen. Her satt man nemlig pyntelig utenfor og leste i en bok
eller konverserte så lavt at ingen naboer kunne høre et pip. Til og med hundene
var stille ! Maggie ble vel litt påvirket hun også – var ikke et bjeff å høre
der heller.  Men det var varmt og
godt og det var søndag så da MÅTTE vi jo bare stikke bort på puben og ta en
glass øl. Mona fikk lyst på litt snacks og sendte Ray inn i baren for å kjøpe
noe – og han kom tilbake med full roast dinner – roast pork med Yorkshire
pudding og crackle. Herregud.

Så vi rullet hjemover igjen og slappet av med avislesning
(helt stille) til det var tid for Maggies middag og tur. Da spaserte vi nedover
landeveien og traff noen hyggelige hester som vi plukket fersk gress og noen
nedfallsepler til.

Så var det TV titting om kvelden. Her er antenne-uttak på
tomten, sammen med drikkevann og gråvanntømming slik at du kan koble deg til
direkte om du har den slags utstyr i vognen.  Her er også super sanitærbygning. Du har ditt eget
badeværelse, ikke noe fellesdo og fellesdusj her nei.