| På venterommet hos Zetland Veterinary Clinic |
skrantet en stund, er deprimert og ikke sitt vanlige glade vesen. Vi trodde
først hun hadde nakkesmerter og har fått smertestillende tabletter siden vi
forlot Norge. Da vi forsøkte å slutte med dem ble hun lei seg og ville ikke gå
tur, så vi måtte bare fortsette. Så begynte det å lukte av munnen hennes, hun
har jo ikke akkurat solidox-pust til vanlig, men dette var en intens og annen
lukt enn den vanlige, kan vel best beskrives som 3-dagers fiskeslo. Samtidig
som hun til stadighet var fuktig rundt munnen. I dag morges oppdaget vi at det
rant brun væske fra munnen hennes samtidig som hun ikke ville opp fra sengen
for å gå tur. Her kom blålysene på i en fart, vi trodde egentlig at hun måtte
ha en betent tann og fikk lettere panikk, det var nemlig det hennes bestemor
Jenny døde av. Den nærmeste veterinæren hadde bare ettermiddagsvakt så vi
kontaktet vakthavende og fikk time 11.45. Det var på den andre siden av byen.
Så det var bare å få unna frokost og ”sjøsikre” bilen for kjøring. I
mellomtiden klarte vi også å overtale Pegi til å gå en tur og da hadde hun
blodig diarè. Nå ble vi enda mer bekymret.
Da vi kom
frem var der ikke parkering så vi måtte parkere ulovlig på gaten utenfor – vi
skrev en lapp i vinduet på bilen – ”emergency vet call” – men da vi kom tilbake
hadde vi fått parkeringsbot. Det var nå det.
Veterinæren
mente det ikke var noe i veien med tennene, men en infeksjon. Vi så nå at
leppen var grønn to steder + deler av tungen. Hun hadde også 39,3 i feber. Hun
mente det var noe hun hadde fått i seg, spist noe syrende. Men uansett –
medisinen er alltid den samme virker det som
– antibiotika og smertestillende.
Hun fikk antibiotika sprøyte med en gang og så ga vi henne
smertestillende da vi kom tilbake til bilen.
| Varehusene er så svære at du må kjøre bil mellom dem ! |
likevel hadde bilen ute ”på byen” fant Ray ut at vi skulle dra til et stort
kjøpesenter som heter Cribbs Causeway som han hadde pleid å besøke når han var
her og besøkte Suzanne da hun studerte i Bristol. Han mente vi var like i
nærheten. Og det var vi også. Så da luftet vi hundene litt (vi syntes Pegi
allerede så piggere ut) og handlet og spiste lunch på John Lewis. Ray snoper
seg Ecco sandaler (her er jo så fin varm sommer ha ha) og en tynn North Face
Fleece. Mona kjøper til barnebarna, endelig var her litt ”pirat” klær til Scott
og en ny kjole til Lizzie.
Kanskje
det var sandalene som gjorde susen, da vi kom hjem skinte solen og vi bestemte
oss for å gå å sitte på kaien utenfor campingplassen ( vi bor i Bristol Dock
area) der det er en pub og en seile-skole. Så da satt vi der i deilig solskinn
og drakk øl og så på ungene som drev med jolle-seiling. Pegi var med og syntes
fornøyd med tilværelsen, det var vel godt med smertestillende. Gikk hjem og
spiste middag, alle hadde samme meny: Kald kylling. Den største panikken for
Pegi har lagt seg, vi er spent på hvordan hun har det i morgen.
| Dette skal nok gå bra Pegi ! |

Legg igjen en kommentar