Mona våknet til sår hals, hoste og feber i dag. Ikke så rart i grunnen, det virker som om «halve byen» har influensa for øyeblikket. Det var fint vær så Ray og Pegi benyttet sjansen til en tur på Morvikfjellet mens Mona og «småtten» forsøkte å finne på ting å foreta seg i heimen.
Vi trodde vi hadde valpesikret det meste men rakkeren går til angrep på det meste. Hjørnet av sofaen, kappen på ørelappstolene, hjørnet av gulvteppet, tøfler, alt hun ikke har lov å tygge på. Vi må innrømme vi egentlig hadde glemt hvor anstrengende det er å ha valp ! Det er anstrengende for stakkars Pegi også, og her vises tydelig rang-ordningen i ulveflokken: Pegi leker med Maggie når Pegi vil, det er hun som tar initiativet. De 50 andre gangene for dagen når Maggi kommer farende og hopper på Pegi for å leke får hun en kald skulder og hvis hun ikke gir seg får hun en liten vennlig knurr. Det er det samme når Pegi har vært ute på tur, når Maggi kommer farende for å hilse blir hun fullstendig ignorert.
Det er de samme prinsipper vi forsøker å holde overfor hundene, men det er ikke lett ! Vi har lest bøkene til «hundelytteren» Jan Fennel http://www.janfennellthedoglistener.com/ og følger  hennes regler:

1. Du ignorerer hunden når du kommer hjem, når hunden har roet seg og legger seg ned tar DU initiativ til kontakt.
2. Du spiser først, det er sjefen som fordeler maten. Dersom du ønsker å mate hunden uavhengig av dine måltider, spiser du en kjeks foran hunden og legger den siste biten i hans skål.
3. Du går først ut av døren. Hunden må sitte i vindfanget til du gi signal om at den kan få komme ut.

Dette er det viktigste reglene. Men du skal stålsette deg godt for å ignorere en spinnvill logrende liten Maggie som kommer stormende mot deg !