Forlater Biarritz om morgenen for å tilbringe dagen i Bayonne – som bare er en halvtime unna. Vi trenger bunkring og stopper på et svært Carrefour supermarked. Vi går inn og får helt hakeslepp, tror det er det største supermarked vi har vært på noensinne, det får Ray til å utbryte på typisk Robinson-språk: ”Drit i Bayonne – let’s spend the day here !” Men etter å ha fylt trillevognen med varer for € 99 og hatt lunch i vognen (helt himmelsk grillkylling) drar vi lystelig videre inn til sentrum i Bayonne. Finner gateparkering like ved bymuren og oppdager at her bruker de geiter til å holde gresset nede langs festnings – vollen, geitene beiter nærmest loddrett !! Så skulle jo ikke Lili være verre heller og klatrer på vollen hun også. Innenfor et gjerde holder noen geitemødre med killinger til + sjefen sjøl – den store bukken Bruse. Vi har to gamle brød vi har glemt å kaste og her får de bein å gå på. Har ikke hatt det så moro siden sist vi matet geiter i Røldal for minst 25 år siden. Gu’ kor sjønn de e !

Så er det tid for å se Bayonne. Fantastisk flott by med høye hus med fargerike skodder og franske balkonger. Og mange fristende butikker, spesielt klær, de har t.o.m. egne butikker bare for barnesko ! Så er det en et godt utvalg av butikker med sjokolade og marsipan, lite skinke egentlig, så Bayonneskinke må vi kanskje vente med til vi kommer hjem til Gilde. En del gallerier med malerier i vinduet hvor Ray forsøker å finne litt inspirasjon. Heldigvis har vi hundene med oss så vi kan ikke gå inn noen steder så det blir en billig visitt for oss. Men der er en L’Occitane butikk Mona ikke klarer å gå forbi så Ray går med på å passe hundene utenfor mot at han får en ny dusj-sepe.

Så bærer det nordover i retning Bordeaux hvor vi har tenkt å være på en campingplass ved en innsjø som heter Lac de Leon et par dager. Vi trodde det var en liten plass men det er en stor campingplass med masse utleie-hytter og innendørs svømmebasseng og en haug med unger på alle kanter. Er ikke påskeferien slutt eller ? Hvor lang skoleferie har de her i Frankrike egentlig ? Nå som vi er besteforeldre får vi vel forsøke å være litt tolerante, og franske barn synes svært veloppdragne, de bukker og sier ”bon jour” når vi går forbi dem så vi får vel bære over med støynivået.